Er du en FTM?

Hvis du er sikker på at du er en FTM, men er usikker på hvordan du skal komme deg fra tanker til en fysisk kjønnsforandring, bør du lese dette:


1. Innledning
For flertallet av menesker i vår gruppe blir følelsen og ubehaget av å leve i feil kropp så sterkt at de før eller senere må søke hjelp.
I Norge har Rikshospitalet landsfunksjonen for behandlingen av diagnosen F.64.0 transseksualisme. Det betyr at det kun er ved Rikshospitalet man utfører en trippel behandling (psykiatrisk evaluering, hormonbehandling og kirurgi) av mennesker i vår gruppe.
Det er derimot vanlig at man oppsøker lege, psykiater og/eller psykolog i nærheten av der man bor og så bli henvist til Rikshospitalet.


2. Psykiatrisk Vurdering
Når pasientens lege og/eller psykolog skriftlig har hendvendt seg til arbeidsgruppen på Rikshospitalet, vil man bli innkalt til konsultasjonstime hos psykiater for diagnostisk vurdering. Det dreier seg om om blant annet å bekrefte diagnosen transseksualisme, og at pasienten ikke har noen sosiale eller psykiske problemer. Man vil så ha jevnlig kontakt med psykiaterne i en evalueringsperiode som vanligvis varer i et år.

3. Hormonbehandling
Når pasienten har fått diagnosen transseksualisme, og arbeidsgruppen ved Rikshospitalet anbefaler kjønnsbekreftende kirurgi, vil man bli undersøkt hos endokrinolog (hormonspesialist). Dersom det ikke er til hinder for videre behandling, vil man begynne den hormonelle behandlingen.
Hormonbehandling innebærer for FTM klienter å få tilført mannlig kjønnshormon. Dette utføres etter samme retningslinjer som androgen hormonsubstitusjon ved testikkelsvikt. Det er under behandlingen viktig å følge opp parametre som kroppslige forandring, mental forandring, sosiale effekter, foruten lever funksjon, blodstatus, blodlipider og en hormonell status som skal inkludere LH/FSH, østradiol, SHBG og testosteron. Antiøstrogen behandling er ikke nødvendig. Behandlingsmål er mannlige hormonverdier etter vanlige standarder. Medisinske kontroll bør skje hver tredje måned, eventuelt hyppigere ved spesielle risikofaktorer eller på grunn av klientens eget ønske. Omtrent hver sjette måned skal klienten gjennomgå full medisinsk undersøkelse. (Kirk 1996).
Hele den eksisterende kroppen må inkluderes i behandling og tilsyn. Menn (FTM) har behov for både brystundersøkelser og livmorhalsutstryk. Selv etter brystfjerning, kan det oppstå cancer i vevsrester. Hva livmorhalsen angår sier en i FTM miljøet: "Ekte menn tar celleprøver".
Somatisk (kroppslige) fødte kvinner som behandles med testosteron kan forvente følgende permanente endringer:
? Dypere stemmeleie? Forstørrelse av klitoris? Lett brystsvinn? Økt hårvekst i ansiktet og på kroppen, mannlig form for skallethet og akne.
Reversible endringer inkluderer økt styrke i overkroppen, vektøkning, økt sosial og seksuell interesse og lyst mørkere stemme og mindre hoftefett.

4. Real Life Test
Arbeidsgruppen på Rikshospitalet forventer at man påbegyner virklighetserfaringen ("Real Life Test") samtidig som man starter på hormonell behandling.
Virkelighetserfaring innebærer at man går inn i den nye og ønskede kjønnsrollen og fremstår som det kjønnet man oppfatter seg som.
Virkelighetserfaring er viktig for overgangen til den kjønnsrollen som stemmer overens med pasientens kjønnsidentitet. Da det å endre kjønnspresentasjonen har umiddelbare, dype personlige og sosiale konsekvenser, må avgjørelsen om dette bygge på oppmerksomhet om sannsynlige familiemessige, yrkesmessige, mellommenneskelige, utdanningsmessige, økonomiske og lovmessige konsekvenser.
Fagfolk har ansvar for å diskutere disse forutsette konsekvensene med pasientene sine. Endring av kjønnsrolle og hvordan man fremstår kan føre til jobbdiskriminering, skilsmisse, ekteskapelige problemer og restriksjoner i eller tap av samværsrett med barn. Dette er ytre problemer man står overfor og må forholde seg til for å lykkes i å fremstå som det kjønn man oppfatter seg som.
Disse konsekvensene kan være svært annerledes enn hva pasienten forestilte seg før han eller hun startet virkelighetserfaringen. Ikke alle forandringer er negative.
Mål for virkelighetserfaringen.
Når klinikere vurderer kvaliteten på en persons virkelighetserfaring i det ønskede kjønn, blir følgende ferdigheter vurdert:
1. Å beholde full- eller deltidsarbeid2. Å fungere som student3. Å fungere i frivillig organisasjonsarbeid4. Å forplikte seg innen en kombinasjon av punktene 1-35. Å skaffe seg et legalt kjønnsspesifikt fornavn6. Å skaffe dokumentasjon på at andre personer enn terapeuten vet at pasienten fungerer i den ønskede kjønnsrollen.
Virkelighetserfaring i motsetning til virkelighetstest.
Til tross for at fagfolk kan anbefale at man lever som det ønskede kjønn, forblir beslutningen om når og hvordan man vil begynne erfaringen med å leve og fremstå med ønsket kjønnsidentitet personens eget ansvar. Noen begynner virkelighetserfaringen og kommer fram til at denne ofte etterlengtede retningen i livet ikke er i det de ønsker.
Virkelighetserfaringen tester personens besluttsomhet, evne til å fungere i det ønskede kjønn og viktigheten av sosial, økonomisk og psykologisk støtte. Virkelighetserfaringen hjelper både pasienten og psykologen/psykiateren i vurderingene av hvordan man fortsetter. Selv om en diagnose kan revurderes, kommer den forut for en anbefaling om å ta fatt på virkelighetserfaringen. Når pasienten lykkes i virkelighetserfaringen oppnår både fagpersonen og pasienten selvtillit til å gå videre.

5. Kirurgi
Etter et til tre år på hormonell behandling, og etter påstartet virkelighetserfaring, vil man bli satt opp til kirurgisk behandling, dersom psykiater mener at det er forsvarlig.
Den kirurgiske behandlingen av mennesker i denne gruppen består for FTMs vedkommende av brystfjerning, fjerning av livmor, eggstokker og lukking av skjeden. Konstruksjon av neopenis har vært og er en kirurgisk utfordring. Teknikker med dyrking av den dens egne uretraceller til å kle det forlengede urinrøret er under utvikling. Det er nettopp uretra som har representert en av de store utfordringene.
Et godt kirurgisk resultat er av meget stor betydning for det postoperative liv både for FTM og MTF. Det fordrer engasjerte kirurger som også har anledning til å følge den internasjonale utviklingen. Ofte må det foretas kirurgiske korreksjoner etter at hovedinngrepene er foretatt. Dette er helt vanlige i de kirurgiske prosedyrene.

Denne informasjonen er hentet fra http://www.lfts.no/ - hvor du kan finne dette, samt mye annen viktig informasjon som omfatter diagnosen transseksualisme..
Her finner du også forum, hvor du kan søke svar eller rett og slett bli kjent med andre som befinner seg i din situasjon..
Denne siden tar også for seg MTF (male to female)

Velkommen..

Her vil dere kunne ta del i min utvikling, fra kvinne til mann:)
Jeg er med andre ord en FTM (female to male transexual) og har satt meg som mål at denne bloggen skal være et sted hvor andre som er i min situasjon, kan finne lærdom og støtte gjennom nyttig informasjon og tips..

Jeg har valgt å være anonym i denne bloggen, på bakgrunn av bilder og informasjon som jeg ikke alltid ønsker at skal ha et ansikt.

Håper dere trives her, samt finner noe lærerikt, enten du tror at du er/er en FTM eller en som ønsker å lære mer om denne diagnosen:)